tirsdag 19. januar 2010

Mediesituasjonen i Somalia.

Organisasjonen Journalistar utan grenser hevdar at Somalia er det farligaste landet å vera journalist i. Eit alvorleg problem er angrep på journalistar. Sidan borgarkrigen i landet i 1991 har ikkje regjeringa fungert på skikkeleg vis, og medium er difor veldig frie. Grunnlova blir ikkje alltid fylgt og reglane blir sett på som noko dei burde, men ikkje er nøydt til å fylgje.  

Til tross for dei politiske problema og den svekka regjeringa i Somalia, har landet eit stort mangfald medium. Problemet er at desse er veldig frie og ofte brukt som propagandamiddel. Private medieinstitusjonar har vorte etablert fleire stader i landet og det er ofte klansystem og militære grupperingar som styrer desse. Slik blir dei utnytta til å spreie propaganda og hat og marknaden blir veldig fiendtleg. Lova om ytringsfridom blir til dømes ikkje beskytta. 

I dag jobbar fleire organisasjonar med å kartlegge brot på presse- og ytringsfridom, og ein prøver å få slutt på overgrepa mot journalistar. I 2007 vart heile åtte journalistar drepne på grunn av sitt arbeid i Somalia.  

Avisene i Somalia er veldig få på grunn av analfabetisme, stor fattigdom og svært få journalistar. Kvar avis har berre eit opplag på om lag 100-800. Fjernsyn er det også veldig lite av på grunn av mangel på teknologi og lite pengar. Mediet som når flest publikum er difor radio, men problemet er at fleire av stasjonane er kontrollerte av klanane og inneheld mest politikk.  



Kjelder:
xmag.no og wikipedia.org

søndag 17. januar 2010

Journalistikk under falsk identitet.

Verbet ”å wallraffe” er oppkalla etter Günter Wallraffs metode for å undersøke journalistikken. Han slo gjennom for om lag tretti-førti år sidan med ei rekke samfunnskritiske og avslørande dokumentarromanar og reportasjar frå tysk arbeidsliv. Det han gjorde var å bruke falsk identitet ved å ta seg arbeid i tysk industri med dekknamn og forkledning. På den måten fekk han fysstehandskjennskap til industriens arbeidsmiljø i Tyskland, og han har gitt ut fleire bøker kvar han beskriv dette livet. Ved å utgjeva seg for å væra somaliar eit år og seinare tyrkisk gjestearbeidar, hevder Wallraff å både ha opplevd diskriminering på grunn av hudfarga og vorte offer for fleire valdsepisodar. 

Günter Wallraffs metode vart i ettertid både rosa og kritisert som uetisk. Å jobbe journalistikk under falsk identitet har i dag vorte ei journalistisk arbeidsmetode. 



Kjelder: Wikipedia og NRK